Hvordan kan musikk gi oss bedre liv? Av: Sunniva Molvær Ihlhaug, fagansvarlig i Dissimilis og musikkterapeut.

Jeg husker en konsert jeg var på sommeren da jeg var 20. Jeg sto i et fullpakka, kokende varmt telt på Roskildefestivalen. Bandet på scenen spilte en energisk blanding av balkan, klezmer og rock – og publikum var spinnville.  Jeg sto nesten helt fremst, og hadde en følelse av å forsvinne fra kroppen, som å implodere i musikalsk eufori, som å ikke ha nok fysisk rom til følelsene jeg kjente. Jeg gikk i ett med rytmen sammen med resten av publikum, og alt føltes fullkomment. 15 år seinere husker jeg fortsatt tilbake på dette som en eksistensiell opplevelse, som noe som endra meg som menneske. 

Musikk kan gi oss store, livsendrende erfaringer. Enten det er å endelig få se yndlingsartisten på en stor arena med tusenvis av andre, eller om det er å høre en sang bli sunget med en sånn inderlighet at man begynner å gråte. Mange av oss har selv opplevd dette, og det er også skrevet en hel del om hva musikk kan gjøre med oss - innen medisin, sosiologi, filosofi, pedagogikk, og musikkterapi, for å nevne noe. 

Spørsmålet er: Kan musikk gi oss bedre liv? Da må vi først spørre oss hva et godt liv er. I NOU’en Musikklandet , som er ute på høring nå, tar de for seg dette. De trekker fram sosiologen Harmut Rosa som knytter begrepet resonans til spørsmålet om hva et godt liv er. Resonans betyr, ifølge Rosa, at vi er forbundet med noe utenfor oss selv: Det er en toveis bevegelse mellom oss og noe der ute. Det handler om å påvirke, og å bli påvirket av, noe utenfor oss selv, som får oss til å respondere på en eller annen måte. Det kan være noe så enkelt som musikk som gir oss gåsehud, eller som fanger vår oppmerksomhet og forgyller et hverdagsøyeblikk. Da har vi blitt truffet av musikken – vi har opplevd resonans. 

Rosa mener at et godt liv fordrer resonans langs tre ulike akser: Med andre mennesker, med noe materielt vi omgir oss med (eller bearbeider på arbeid eller i opplæring), og med noe som er større enn oss selv. Musikk kan skape resonans langs alle disse tre aksene.

Musikk er også tett knytta til følelser. De fleste har vel kjent på hvordan humøret kan snu når yndlingslåta kommer på radio, eller hvordan følelsene påvirkes av å høre en trist sang. Mange av oss bruker også musikk helt bevisst for å regulere følelser. Når vi spiller et instrument eller synger, kan det være en måte å uttrykke følelsene våre på. I tillegg gir musikk oss mulighet til å bruke sansene våre, og på den måten kan det åpne oss opp for å være mer til stede i øyeblikket, og gi oss flytopplevelser. Alt dette er viktige grunner til at folk oppsøker musikk, og mange knytter nettopp slike opplevelser til et godt liv.

Forskning på kultur og helse

Det er blitt forska en hel del på hvordan kulturdeltakelse kan bidra til bedre helse. I 2019 lanserte WHO en rapport som tok for seg over 3000 studier på feltet kulturdeltakelse og helse. Dette er foreløpig den største kunnskapsoppsummeringen som tar for seg temaet. Her konkluderte de med at kunst og kultur kan spille en rolle i behandling og forebygging av dårlig helse og sykdom. Kulturdeltakelse knyttes til reduserte stresshormoner, bedret immunfunksjon, bedre sosial fungering og reduksjon av ensomhet og isolasjon.

Bente Løkkens doktorgradsavhandling fra 2023 undersøker sammenhengen mellom kulturdeltakelse og dødelighet. Studien er basert på et stort datamateriale som er henta fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Hun kommer fram til at de som deltar i kulturaktiviteter har lavere risiko for dødelighet, og menn som deltar i kulturaktiviteter har også lavere risiko for hjerte- og kar-sykdommer. Sammenhengen er særlig tydelig for de som selv deltar aktivt i aktivitetene (som for eksempel å synge i kor, eller å ta dramatimer), men også for de som deltar reseptivt (for eksempel som publikum på en konsert) ser man en positiv sammenheng. 

Dermed kan vi også si at det er vitenskapelig bevist, det som mange av oss allerede vet: Kultur gir oss bedre helse. 

Barrierer for kulturdeltakelse

Musikk og kulturopplevelser, og særlig de som innebærer utøvelse av en kunstform, kan altså gi oss bedre helse, økt livskvalitet og meningsfulle øyeblikk - som er sentralt i opplevelsen av et godt liv. Burde da ikke slike opplevelser være tilgjengelige for alle? 

Det er dessverre ikke slik. 

Personer med utviklingshemming ikke har den samme tilgangen på kunst- og kulturaktiviteter som andre. Barn og unge med funksjonsnedsettelser deltar ikke i kunstopplæring på lik linje med andre , og vi vet at personer med utviklingshemming har både færre, og mindre varierte tilbud når det kommer til fritidsaktiviteter . Det kan bl.a. skyldes mangel på universell utforming, manglende kunnskap og/eller evne til pedagogisk tilrettelegging, mangel på informasjon, eller utfordringer med transport . Det fins riktignok ordninger som skal være med på å veie opp for noen av disse barrierene (som TT-transport, ledsager- og støttekontaktordningen og tilskudd til universell utforming), men likevel deltar personer med funksjonsnedsettelser mindre i kulturlivet enn andre . Dette til tross for at CRPD slår fast at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til å delta i kulturlivet på lik linje med andre.

Jeg tror at den kanskje aller største barrieren er holdninger. Som lærer i ulike tilrettelagte musikktilbud har jeg opplevd at noen rundt eleven har en innstilling om at det å komme på bandøving ikke er så viktig, så det går greit at taxien ikke dukka opp i rett tid denne uka heller. Eller det kan være holdninger personer i rullestol møter når de skal på konsert med vennene sine, hvor de ender opp med å stå alene i rullestol-avdelinga helt bakerst, mens resten av vennene koser seg sammen. Eller det kan være når omsorgsboligen ikke har gode nok systemer for å videreformidle informasjon, slik at bassisten i bandet ikke kommer seg til en spillejobb. 

Hvis folk tenker at likestilt deltakelse i kulturlivet ikke er så viktig, kommer vi kanskje aldri i mål. Derfor er holdningene til kulturdeltakelse for personer med utviklingshemming eller andre funksjonsnedsettelser helt sentralt i arbeidet mot et mer likestilt kulturliv.

Et inkluderende kulturliv – for hvem? 

Alle skal ha muligheter til aktiv utøvelse av kunst- og kulturaktiviteter. Som jeg har skrevet er dette viktig i et rettighetsperspektiv, og i et helseperspektiv som gjør seg gjeldende både på individ- og på samfunnsnivå. Men et tilgjengelig kulturliv vil også ha en positiv påvirkning på alle, også personer uten funksjonsnedsettelser. For hva går hele samfunnet egentlig glipp av hvis en andel av befolkninga ikke har lik tilgang på kunst- og kulturopplæring, og for eksempel ikke kommer inn på høyere kunstutdanning, slik det påpekes i denne rapporten ? Kan det hende at vi går glipp av en del god kunst? Kan det være slik at personer med funksjonsnedsettelser har andre perspektiv å tilby oss i kunsten, og dermed kan gi oss overraskende, nyskapende, ja kanskje til og med livsendrende opplevelser? 

Bjørn Hatterud, som selv er kunstner med en funksjonsnedsettelse, forteller i en kortfilm av Mari Storstein at det kan være en kunstnerisk fordel å være i verden på en litt annen måte enn majoritetsbefolkninga: “Har man en annerledes kropp, beveger man seg annerledes, sanser annerledes eller tenker annerledes – da har man et utrolig godt utgangspunkt for å lage ekstra interessant kunst.”

Og ekstra interessant kunst kan gjøre noe med oss. Den kan få oss til å se andre mennesker på nye måter. Den kan få oss til å se oss selv på nye måter. Den kan gi oss livsendrende opplevelser, og få oss til å være i resonans med verden på måter vi aldri kunne forestille oss.